Misjonær?

Jeg har spist sunt i mange år nå, etter en ganske stor omlegging for 7 års tid siden. Selv om jeg stort sett har slappet litt mer av de siste årene, er jeg ganske bevisst på hva jeg putter i munnen. Etter at jeg kuttet ut egg og melk og minimert hvitt mel, gjær og sukker (også "falskt" sukker, noe som ikke er lett når en er avhengig av Cola light og Läkerol...), har jeg merket klar forbedring i helsen og dagsformen. Jeg er ikke dødstrøtt etter lunsj, som jeg ofte ble før. Jeg har mer energi, jeg føler meg lettere, og det vises på kroppen. Og ikke minst, jeg har mye mindre problemer med magen enn før. Det er herlig, og godt å føle at all ekstrainnsatsen jeg legger i kostholdet gir resultater. I tillegg til produktene jeg har kuttet ut nylig, prøver jeg å spise generelt sunt.

Ulempen med å være og ha blitt enda mer kostholdsbevisst er at en vet så alt for mye om hva som ikke er bra for kroppen. Det gjør det litt vanskelig å tillate seg å skeie ut, og noen ganger skal en jo trossalt gjøre det. Heldigvis klarer jeg det innimellom :) Et annet problem, eller noe jeg har tenkt en del på, er at jeg ofte ser folk spise ting som jeg vet er utrolig dårlig for dem, og får en liten trang (som jeg selvsagt IKKE følger) til å fortelle dem det. Narvesenboller til frokost på bussen, for eksempel. Hvete som eser i magen, sukker som gjør deg våken en bitteliten stund før du blir trøtt, slapp og irritabel... Greit en gang i mellom selvsagt, men... Jeg holder selvsagt klokelig kjeft, det er virkelig ikke min sak hva folk spiser og selv hater jeg at folk kommenterer hva eller hvor mye jeg spiser (unntatt positive kommentarer, selvsagt).

De siste dagene har jeg vært mye på siden til et dansk par som står bak bøkene "Kernesund familie sådan!" og "Kernesund mad". De er foreldrene til et barn som var diagnostisert som autist og hadde store atferdsproblemer begynte å prøve et kosthold uten melk, hvitt mel og sukker, hovedsakelig økologisk mat og mye mosjon. Denne typen kosthold har også vist seg effektiv for barn med ADHD, og for voksne som sliter med overvekt, depresjoner eller spiseforstyrrelser, eller rett og slett er trøtte og slitne det meste av tiden. Erfaringene har de delt i bøkene sine, og det er nå mange dansker som har sluttet seg til Kernesund-livsstilen. Standpunktene og valgene de har tatt har skapt en kjempedebatt i Danmark, der en del eksperter mener at noen av rådene som gis i boken er helsefarlige. Jeg skal ikke late som om jeg er noen form for ekspert, men jeg må si at hovedprinsippene i Kernesund er appellerende. Hvem har ikke sett unger få sukkerkick for så å bli helt slappe, eller kjent på følelsen av ballongmage når en har spist pizza eller hveteboller?

Jeg sier ikke at alle bør kutte ut egg, melk og hvitt sukker, og det er heller ikke poenget til Kernesund. Men at det er verdt å vurdere for en del, er jeg ikke det minste i tvil om. For meg har endringene i kostholdet, krevende som de er, i hvert fall gjort veldig mye bedre. Det er mitt valg, andre får gjøre som de vil og føler er riktig. Når noen spør, skal jeg med glede fortelle om hvor bra dette er for meg eller gi gode tips, men det er ikke min oppgave å omvende noen som helst. Jeg kan jo alltids skrive om det i bloggen, så kan folk velge ut det de vil lese eller ignorere...