Allerede før magen begynte å krølle seg til for alvor og mat ble en enda større utfordring enn tidligere, syntes jeg det var temmelig gørr å spise samme type matpakke hver dag. Å ha flere ulike typer pålegg er ofte komplisert når en bor aleine, og da ble det veldig fort skive med ost (OST! Sukk), skive med kyllingpålegg, skive med ost.... du ser mønsteret. Kantinen på jobben har helt grei salat, men 19 kroner der hver dag blir jo litt, pluss at den ikke er så spennende etter de første ti gangene (synes jeg, da). Variasjon er altså nøkkelen for meg, tydeligvis.
Det trenger ikke være så skrekkelig avansert å variere maten. Vi er heldige og har tilgang på mikrobølgeovn på jobb, så i vinter hadde jeg f.eks. med suppe ved flere anledninger - laget i stort og frosset ned i porsjoner. Middagsrester fra dagen før kan gi et lite lekkert varmt måltid, såfremt en altså kan varme.
De siste dagene har jeg hatt lyst på lette, vårlige ting til lunsj. Mandag hadde jeg med rester fra søndagsmiddagen, men spiste dem kaldt: speltpasta med kikerter, tomater, løk, hvitløk og masse krydder. Deilig og friskt! I går kveld varmet jeg såvidt en tortilla, lot den avkjøle seg litt og smurte på tofusmøreost, la en blanding av tunfisk, tomat og lime oppå, tilsatte salt og pepper og masse friske urter fra verandaen og brettet sammen. Pakket i folie er det en fin wrap til neste dag, og i tillegg hadde jeg med noe dampet brokkoli fra gårsdagens middag. Sunt, godt og veldig enkelt!
Sist jeg var i Göteborg skaffet jeg meg en kjempelur matboks fra Granit. Den har flere rom, så en kan oppbevare ting som ikke nødvendigvis har godt av å ligge blandet sammen i mange timer hver for seg. Alle rommene kan tas ut så det blir en stor boks også. Den er helt tett, så ingenting renner ut i vesken. Smart - og mer miljøvennlig enn f.eks matpapir!
1 kommentar:
Jeg skjønner VELDIG godt det du skriver om variasjon av mat i lunsjen. Etter å ha frekventert f.eks. samme lunsjbar ti lunsjer på rad, blir det liksom ikke like OK å være sunn. Jeg må veksle mellom salat og andre ting for at jeg skal føle at lunsjen er et festmåltid.
Legg inn en kommentar