Singellivets utfordringer

Bare rolig, du er fremdeles på matbloggen. Dette er ikke et innnlegg om å være singel når solen skinner ute og alle forb... par finner det for godt å vise seg ute blant folk og kline. Ahem. Altså. Ikke det :)

En av utfordringene med å bo aleine er nemlig følgende: rester! I det øyeblikk en kjøper halvferdige eller helferdige ting (som jeg ikke skammer meg over å si at jeg gjør, har bedre ting å gjøre enn å lage absolutt alt fra bunnen), blir det som regel for mye av det. For eksempel pestoen i forrige oppskrift. Jeg kjøpte et forholdsvis lite glass, men en bruker jo ikke så mye av gangen. En del gikk i en kyllingform med fylt pasta, kyllingfilet, pesto, hvit saus og parmesan. Neste i nevnte kjøttboller. Siste resten brukte jeg i calzone med kylling, pesto og feta - og litt parmesan. Vips! Så var det brukt opp.

I går hadde jeg noe så prosaisk som potetmos. Ja, fra sånn pose som du blander vann og melk i. Med ferdigkjøpt grillet kylling, mais og salat (finnes det noe bedre enn varme maiskolber, forresten? Jeg tror ikke det). Og en sånn pose er et typisk eksempel. Den gir for mye mos, men du lager liksom ikke halve posen og lar resten av pulveret ligge der for seg selv... Og siden jeg skal ha besøk i dag og i morgen og absolutt ikke spise potetmosrester, satte jeg kreativiteten i gang. Følgende kom ut av det:

Potetkaker

Potetmos (det du nå har igjen)
1 egg
1 ss potetmel (jeg brukte hvete, men tror potet ville gjort seg bedre)
1/4 løk
1 fedd hvitløk
Salt
Pepper
Timian
Rosmarin

Blandes i hurtigmikser (evt. kutt opp løk og hvitløk og bland alt sammen). Røren blir ganske tynn, så kakene lages litt som lapper, med en skei. Stekes i olivenolje på pannen til de blir brune på begge sider. Ganske godt om jeg skal si det selv! Og de kan fryses. Fryser er jo, trossalt, en av singellivets redninger.