"Stakkars deg..."

De siste månedene har jeg fått høre en del ganger at det er synd på meg som ikke kan spise en rekke ting. Seinest på fredag sa en kollega "stakkars dere" til meg og en annen kollega som har intoleranser fordi vi ikke kunne spise kake eller is på fredagskaffen - et valg vi hadde gjort selv, for vi kunne saktens kjøpe noe som erstatning, vi hadde bare ikke lyst*.

Og ja, selvsagt er det kjipt noen ganger å ikke kunne spise det en får tilbudt, eller ikke kunne kjøpe noe kjappmat på farten. Det er mye styr å måtte be om mat uten ditt og datt og spørre om innholdet i dressinger og sauser. Jada. Det kan være tungt noen ganger. Men er det synd på meg av den grunn? Jeg synes ikke det. For jeg er friskere enn noensinne, kroppen fungerer som den skal og er både slankere og lettere, og jeg spiser god mat som er sunn på flere måter enn at den ikke gir meg vondt. I helgen har jeg for eksempel spist:

Kyllingburger med marinerte grønnsaker og ovnsbakte poteter (ute på fredag, ta bort brød og dressing så funker det flott)
Hjemmelaget brød med tofuost og hjemmelaget solbærsyltetøy (ikke sammen altså)
Svarte bønner med tomat og avokado
Kyllingwok med kokosmelk, full av karri, chili og hvitløk, og fullkornris
Hjemmelaget pizza med speltbunn, kylling, spinat og bøffelmelkmozarella

Høres det veldig vondt og vanskelig ut? Synes ikke det, jeg.


* Samme kollega kjøpte heldigvis friske bær, så da fikk vi noe godt likevel - jordbær og bringebær, nam!